Kunnskap er makt
Den europeiske netthandelsrapporten for 2022 er nå tilgjengelig! Rapporten, som vi har publisert i 15 år, er basert på en unik blanding av konkrete data og spørreundersøkelser som er utført blant mer enn 10 000 forbrukere. Den gir dermed et bilde av hvordan netthandelen utvikler seg i Europa.
Slik vi ser det, tilbyr rapporten konkret og praktisk anvendelig innsikt i blant annet hva folk i Europa kjøper, hvordan de foretrekker å betale for kjøpene sine og hvilke tjenester de søker etter når de handler på nett. Alt med den hensikt å belyse trender som forhandlere, nettbutikkplattformer, byråer og samarbeidspartnere kan forstå og «ta til seg» for å fatte smartere forretningsbeslutninger.
Det overveiende flertallet av forbrukere handler på nett. Likevel er inntrengningen som total prosentandel av den samlede handelen lav, om enn kurven peker opp. COVID forårsaket en historisk unik omstilling til nett, men i etterkant av pandemien ser vi at trenden i enkelte land (deriblant Norden) har snudd. I land som Italia er imidlertid netthandelen fortsatt rekordhøy.
Harde fakta som du kan hente ut på egen hånd fra lokale statistiske byråer, er én ting. Mer interessant er det å finne ut hvilke trender som ligger bak tallene, og dette krever at du snakker med kundene: Hva er det vi kjøper? Er det noe som har endret seg over tid? Og viktigst av alt: Hva får oss til å klikke «betal» når vi er klare? Svarene vil kanskje overraske deg, og varierer selvsagt fra land til land.
Fysiske varer: klær fremfor datamaskiner. Både pizza og smertestillende
Klær, klær og mer klær. Dette er det som topper handlelisten når vi ser på hvilke typer fysiske varer europeere kjøper på nett. Selv om danskene kjøper klær ofte, står også takeaway-måltider og dagligvarer høyt oppe på den månedlige handlelisten. Også i Norge og Finland er man glad i å kjøpe takeaway-måltider på nett. Nettapoteker har blitt en ny favoritt, og er på topp tre-listen over kategorier man bruker mest penger på per måned i Norden, DACH (Tyskland, Østerrike og Sveits) og Italia.
Når man sammenligner med pengebruken i 2021, er det imidlertid tydelig at forbrukerne er på vei tilbake til de fysiske butikkene, og i mindre grad handler fysiske varer på nett. Fallet har vært størst i Norge og Danmark, med henholdsvis -18 % og -15 %. De andre markedene ligger på rundt -7 %, mens Tyskland er det landet som har hatt minst endring (3 %). Se her:
- Sverige -7 %
- Norge -18 %
- Danmark -15 %
- Finland -7 %
- Tyskland -3 %
- Østerrike -7 %
- Sveits -5 %
- Italia -7 %
Tjenester: forsikring, sport og abonnementer
I Danmark og Sverige fortsetter pengebruken på strømmetjenester å øke i forhold til 2021. I de øvrige landene forsøker forbrukerne å sikre seg mot at noe stikker kjepper i hjulene når de er ute på reise eller arrangementer: Her er forsikring den største utgiftsposten. Hva månedsforbruket angår, utmerker det seg tydelige preferanser når vi ser på de tre mest populære kategoriene. Mens nordmenn liker å holde seg oppdatert på siste nytt, er tyskere, østerrikere og finner mest opptatt av å få med seg sports- og tipperesultatene. Svenskene ser ut til å være de mest samfunnsbevisste, og tenderer sterkt til å gi penger til gode formål månedlig.
Det er betryggende å se at det samlede forbruket innenfor kategorien Tjenester generelt har steget i forhold til 2021 – mest markant i Østerrike, og minst i Italia:
- Sverige +10 %
- Norge +17 %
- Danmark +10 %
- Finland +11 %
- Tyskland +16 %
- Østerrike +39 %
- Sveits +19 %
- Italia +3 %
Reise: Flyturer til sol og moro gjorde et sterkt comeback, men det er i ferd med å skje et skifte til sykling og andre karbonnøytrale reisemåter
Pengebruken på reiser har økt med mer enn 50 % i alle land siden tiden med nedstenging og restriksjoner. Øverst på listen i Norge, Sverige, Finland og Østerrike står flyreiser, med hotell på andreplass. Forbrukerne i Italia, Sveits og Tyskland har derimot hotell som største forbrukspost. Danskene prioriterer generelt pakkereiser, men i det månedlige er det syklene sine de bruker mest penger på. Italienere og finner ser ut til å ha en aversjon mot å lete etter parkeringsplass, for her går mesteparten av månedsforbruket til billetter og månedskort til offentlig transport.
Undersøkelser viser at særlig finner og østerrikere har blitt bitt av reisebasillen (med en økning i forbruket på henholdsvis +110 % og +119 %). Italienerne ser på sin side ut til å trives med la dolce vita hjemme, og har den laveste økningen (+9 %):
- Sverige +87 %
- Norge +56 %
- Danmark +68 %
- Finland +110 %
- Tyskland +75%
- Østerrike +119 %
- Sveits +80 %
- Italia +9 %
Til tross for de små forskjellene i handlevanene og prioritetene til forbrukerne, ser vi ikke for oss at interessen for å se verden og bare ta livet med ro vil endre seg i overskuelig fremtid. Dette er gode nyheter for forhandlere som selger varer og tjenester i reiselivsbransjen, og til og med de forhandlerne som tilbyr varer relatert til denne favorittaktiviteten.
Hvordan foretrekker europeere å handle på nett?
Når spurt om hvorfor de handler på nett, peker samtlige respondenter på at det er praktisk (hovedgrunn), og dernest at prisene er lavere og produktutvalget større. Sveitsiske forbrukere oppgir dessuten at de ikke liker å være avhengige av åpningstidene til fysiske butikker, mens man i Italia særlig verdsetter muligheten det gir til å spare tid. Svarene kommer ikke som noen overraskelse, men er likevel en påminnelse til forhandlerne om å holde det enkelt og funksjonelt for kundene. Det er ikke til å komme unna: Tid er penger. Samtlige respondenter i de undersøkte landene peker på høye fraktkostnader, kompliserte returer og trøblete fortolling som koster både tid og penger. (Italienerne skiller seg imidlertid ut ved å ha større fokus på rask levering, og bry seg mindre om fortollingsproblemer.)
Men stoler egentlig forbrukerne på det lokale postkontoret? I Italia og DACH, der man velger å få pakkene sine levert hjem, ser svaret ut til å være ja. I Norden foretrekker man derimot å hente pakkene sine selv. Dette handler imidlertid ikke bare om tillit. I undersøkelser oppgir nordiske forbrukere at hjemlevering koster mer og er upraktisk i den forstand at de må være hjemme for å ta imot pakkene. Forhandlere må med andre ord være obs på at «praktisk» ikke bare gjelder betalingsmåte og handleopplevelse. Man må også være tydelig på forventningene rundt frakt og levering av varer og tjenester.
Hva med betalingsvaner … og fremtiden?
A yearly tradition of insight
Europeiske forbrukere ønsker enkle, sikre og raske betalingsmåter når de handler på nett. De ser derfor etter forhandlere som tilbyr flere betalingsalternativer og betalingsmåter de er fortrolige med: fra lokale eller globale digitale lommebøker til debet-/kredittkort og fakturaer. Mens digitale lommebøker og faktura ved levering er populære betalingsmåter i Tyskland, foretrekker italienere å gjøre opp for seg med debetkort, PayPal eller i kontanter. De to foretrukne betalingsmåtene blant forbrukere i Sveits og Østerrike er kredittkort og faktura. I Norden er man derimot vant med å bruke nasjonale kortbetalingssystemer, mobile betalingsløsninger som MobilePay, Swish og Vipps samt faktura.
Hva med fremtidige trender? Forbrukerne er interessert i og oppdaterte på kommende bransjeutviklinger når det gjelder netthandel. Disse omfatter: virtuell og utvidet virkelighet, biometrisk identifikasjon og pakkelevering ved hjelp av droner. Inntil videre trenger du imidlertid ikke å ha noen bråhast med å tilpasse netthandelsvirksomheten din.
En årlig tradisjon for innsikt
E-handelsrapportene for 2022 er basert på resultater fra undersøkelser utført av Kantar på vegne av Nexi, i form av 50 ukentlige intervjuer blant 10 200 internettbrukere i alderen 18–79 år fra januar til juli 2022. Respondenter over hele Norge, Danmark, Finland, Sverige, Sveits, Tyskland, Østerrike og Italia deltok i forskningen. Rapporten er basert på to hovedparametre: pengeforbruk og vaner. Pengeforbruk er en parameter basert på respondentenes svar på omtrentlig pengebruk på en spesifikk kategori i løpet av de siste 28 dagene. Estimater av totalt nettforbruk er basert på medianverdien ganger antall personer som handler på nettet i hver kategori. Fordelen med denne metoden er at medianen er mindre følsom for ekstreme svingninger, for å gi et mer nøyaktig bilde av typisk forbrukeratferd. Vanene til hver enkelt forbruker var basert på handleaktiviteten deres de siste 28 dagene. I undersøkelsen ga de fleste spørsmålene muligheten til å velge flere svar, og dette ble deretter beregnet for å representere netthandelsvaner.
Vi tilbyr følgende rapporter på engelsk:
Omar Haque
CEO, Nets E-Commerce- EMNER